ARV OG TESTAMENT - ADVOKATENS ROLLE

Innledning

Emnet for arveretten er hva som skjer med eiendelene til en person etter at vedkommende har gått bort. De aller fleste mennesker etterlater seg verdier og mange har også gjeld, og rettsordenen har regler både for utpeking av arvinger og fordeling av verdier - verdiene må vernes når eieren ikke lenger kan gjøre det. Videre er det regler for hvorledes avdødes kreditorer skal sikres mot at gjelden blir verdiløs ved debitors bortgang.

Etter norsk rett utpekes arvingene enten direkte av loven (livsarvinger) eller ved en disposisjon fra arvelaters side (testamentarv). Tanken er at arv bør tilfalle de som hadde et visst samhørighetsforhold til arvelateren mens hen levde, altså at arven skal tilfalle de som sto avdøde nærmest, normalt sett barn og ektefelle/samboer. I Arvelovens kapittel 2 er det utformet en arvetavle som er en oppstilling over hvilke personer som er arvinger og i hvilken rekkefølge de arver. Arvetavlen er bygget opp slik at den innsetter arvingene i en rekkefølge som stemmer med hva arvelatere stort sett vil foretrekke.

Testament

Hvis arvelateren ønsker at andre enn de som står i arvetavlen skal arve, kan hen ved testament bestemme en annen fordeling av arven. Norsk rett hviler på testasjonsfrihetens prinsipp, hvilket henger sammen med det prinsippielle grunnlaget for arveretten: Avdødes midler skal gå til dem som sto hen nær, eller til personer eller institusjoner som arvelateren helst ser blir begunstiget ved hens død. Det er imidlertid to unntak fra denne såkalte testasjonsfriheten. For det første har livsarvingene (barn, barnebarn, mm.) krav på pliktdelsarv som i 2022 er begrenset oppad til omlag 1,6 milllioner kr pr arving, og dessuten innebærer lengslevende ektfelles arverett en viss begrensning av testasjonsretten.

Bosatt i utlandet?

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk arverett at det en person etterlater seg, skal fordeles etter loven i det land der hen ved sin død hadde fast bopel. Hvilket land vedkommende var statsborger av spiller ingen rolle. Norsk rett skiller ikke mellom fast eiendom og løsøre, eller hvor i verden eiendelene befinner seg. Dødsboet behandles som en enhet. Norske myndigheter skal følgelig legge norsk arverett til grunn hvor arvelateren hadde fast bopel i Norge da hen døde. Og omvendt: Hvor en person ved sin død hadde bopel i et annet land, vil ikke norsk rett komme inn i bildet.

Det kan oppstå problemer ved at norsk rett ikke uten videre kan gjennomføres i utlandet. Hvis en person som har fast bopel i Norge etterlater seg fast eiendom i et land som i sin lovgivning bygger på at fast eiendom skal behandles etter reglene i det land eiendommen ligger (som f eks i England), kommer problemet til syne - dette er typisk problemer som man med hell benytter advokater til å hjelpe seg med, ettersom området er komplisert.

Hvis en norsk statsborger har fast bopel i f eks England skal altså engelsk rett regulere arven selv om arvelateren har både barn og fast eiendom i Norge. Siden engelsk rett ikke har regler om livsarvingers pliktdel, vil følgelig barna risikere å ikke få noen arv i det hele tatt. Dette kan gi svært urimelige resultater. Hvis en ektefelle etter mange års ekteskap i Norge forlater ektefellen og bosetter seg i utlandet hvor hen dør uten at ekteskapet er avviklet eller avsluttet ved skilsmisse eller separasjon, vil lengslevendes rettigheter etter norsk arverett kunne gå tapt. Det gjelder også retten til å sitte i uskifte.

Når det er sagt har nordmenn en tendens til å tro at norske rettsregler er kvalitativt bedre enn andre lands rettsregler, og det er ikke alltid tilfelle. Det kan også tenkes at rettsreglene i landet der arvelaterens bopel er, setter lengslevende i en bedre situasjon en tilfellet ville ha vært etter norske rettsregler. Uansett er det viktig å være klar over at flytting til et annet land kan ha stor betydning for arven på et senere tidspunkt.

Arveavgift

Arveavgiften har hatt - og har fremdeles - stor betydning og lang tradisjon i de fleste rettsstater. Keiser Augustus innførte arveavgift i Romerriket før Jesus ble født slik at 1/20-del av all arv skulle tilfalle staten. I Norge (og Danmark) ble arveavgiften innført i 1792 som en ren fiskal avgift som skulle sikre staten inntekter i en tid da andre former for skatt var beskjedne eller ukjente.

Tilbake i 1980 var arveavgiften i Norge svært høy, opptil 50% for arvinger som ikke var livsarvinger. Fra da og frem til arveavgiften ble avskaffet i sin helhet av Solbergregjeringen i 2014, ble det innført en rekke grep som reduserte effekten av avgiften. Maksimalsatsene ble gradvis redusert, og det ble innført bunnfradrag og fribeløp.

På 2000-tallet var det en rekke land som gjorde som Norge og avskaffet arveavgiften, blant annet Sverige, Portugal, Tsjekkia, Østerrike, Russland og Slovakia. Imidlertid er det fremdeles mange land, deriblant EU-land, som har opprettholdt arveavgiften. Dette gjelder blant annet Danmark, Finland, Frankrike, Belgia, Spania, Storbritannia og USA. Skulle man flytte til et land som fremdeles har arveavgift, kan man altså risikere å måtte betale betydelige deler av arven til det offentlige. I Danmark, for eksempel, skal det betales 15% avgift på alt arvelateren etterlater seg.

Før stortingsvalget i 2021 ble det spekulert i om en regjering utgått fra venstresiden i norsk politikk ville gjeninnføre arveavgiften, men det ble klart før regjeringsdannelsen at verken AP eller SP var interessert i å gjeninnføre avgiften. Kun enkelte ungdomspartier samt SV og Rødt har tatt til orde for dette, men da med et foreslått fribeløp på 5 millioner kroner. I skrivende stund fremstår det som åpenbart at noen gjeninnføring ikke er aktuelt i det gjeldende politiske klimaet.

Hvorfor så viktig å planlegge?

Fra å være et relativt fattig land for 50 år siden er Norge i 2022 ett av verdens rikeste land. Utviklingen av olje- og gassproduksjonen har hatt uvurderlig betydning for samfunns- økonomien, jfr oppbyggingen av Statens Pensjonsfond (Oljefondet) til verdens største fond av sitt slag. Men også for den enkelte borger har økonomien forbedret seg radikalt når man gjør en sammenligning 50 år tilbake.

I tillegg til at det er mer enn 400 milliardærer og mer enn 3 000 personer med formue større enn 100 millioner kr i landet, har den voksne befolkningen en gjennomsnittlig netto formue på 1,6 milllioner kroner mens aldersgruppen 55 - 61 år har en gjennomsnittlig netto formue på 2,6 millioner kroner (tallene er hentet fra Kapital og SSB).

I takt med den økonomiske utviklingen har betydningen av å planlegge sin arv gjennom testament blitt stadig større. Trygve Hegnar hevdet i sin tid at enhver som har fylt 30 år bør skrive sitt testamente snarest, og satt med det utsagnet problemstillingen på spissen. Uansett poengterte han det utvilsomme faktum at alt for få skriver testament i det hele tatt, og mange skriver testament på et alt for sent tidspunkt i livet. Mange oppretter testament først når døden nærmer seg, og testator kan være gammel og åndelig svekket. Hens dømmekraft kan være redusert, og evnen til å motstå omgivelsenes påvirkning liten. Den “siste vilje” blir ikke arvelaterens, men viljen til de som ved sin omgang med arvelateren makter å påvirke hen til egen fordel. Og testasjoner til religiøse formål kan være utslag av frykt for det som kan komme etter døden.

Konklusjonen er at det er viktig å planlegge sin arv, og viktigheten vokser med størrelsen på formuen. Det er dessuten viktig å skrive testamente og gjøre nødvendig planlegging i god tid før livet nærmer seg slutten, hvis man vil sikre seg mot å bli manipulert i sin siste tid på jorden. Et annet særtrekk ved samfunnsutviklingen som vil ha betydning for arvespørsmål i mange tilfeller, er at det har blitt stadig vanligere at man lever i en livssituasjon med “dine barn, mine barn og våre barn”. Jo mer sammensatt livssituasjonen er, jo mer utfordrende blir det å planlegge og legge til rette for arveovergangen. Samtidig er det også slik at jo større formue man har jo viktigere blir det å planlegge for overgangen til neste generasjon.

Hva er advokatens rolle?

Betydningen av å benytte en kompetent advokat til å hjelpe med å planlegge og tilrettelegge arveovergangen kan ikke understrekes sterkt nok. Der det er mer enn en person som skal arve er det et potensielt planleggingsbehov, og det gjelder selv der boet er oversiktlig. Det er også ofte slik at enkelte gjenstander har stor familiær affeksjonsverdi, og både arvelater og arvingene kan ha sterke meninger om hvem som skal arve hva. Jo mer som er avgjort av arvelateren i levende live, jo enklere blir det for arvingene å forholde seg fordelingen og unngå potensielle krangler. Liten tue kan velte stort lass.

Advokaten kan bistå i alle ledd av planlegging og gjennomføring av en arveovergang. Foruten det åpenbare ved å ha kjennskap til lover og regler, vil advokaten kunne trekke på sin erfaring og kompetanse med hensyn til råde eller fraråde klienten forskjellige arvemessig begrunnede grep. Det er mange hensyn å ta når man skal planlegge et generasjonsskifte, og med mange arvinger og kryssende hensyn kan det bli komplisert å finne frem til gunstigst mulig løsning i den enkelte sak.

Privat eller offentlig skifte?

Den vanligste måte å gjennomføre arveoppgjøret på er gjennom privat skifte hvor arvingene overtar ansvaret for avdødes gjeld og selv tar hånd om de praktiske og formelle tingene. Om oppgjøret er for komplisert eller fremstår som krevende, kan arvingene eventuelt engasjere en advokat som privat bobestyrer eller fullmektig med ansvar for å gjennomføre skiftet på deres vegne.

Det kan også gjennomføres offentlig skifte hvor tingretten tar hånd om skiftet og oppnevner en advokat som bobestyrer. Den klart vanligste årsaken til offentlig skifte er at arvingene er uenige. Bobestyreren er som regel en privatpraktiserende advokat, og om arvingene skulle mislike vedkommende har de liten mulighet til å få personen byttet ut. Dette i motsetning til en privat engasjert advokat, som man kan entledige på dagen.

Offentlig skifte tar lang tid, og hvis det er uenigheter som skal løses ved skiftetvist må man påregne at saken kan ta flere år. I tillegg er det betydelige kostnader som skal dekkes - for selv beskjedne dødsboer uten skiftetvister må det påregnes kostnader i størrelsesorden 150 000 kr og oppover. I mer omfattende boer og med skiftetvister kan kostnadene bli mange ganger så store.

Hva koster en privat arveprosess?

Også når man skifter privat vil kostnadene henge sammen med omfanget av skiftet. Der hvor arvingene både har kompetansen og nødvendig tillit seg imellom til å gjennomføre skiftet uten bistand, blir selvsagt kostnadene minimale, men det kan være gode grunner til å engasjere en advokat til å bistå seg.

Bistand med å gjennomføre et enkelt skifte vil typisk kunne koste i størrelsesorden 20-25 000 kr, mens mer omfattende ting som tar lenger tid vil bli fakturert etter medgått tid. Kostnadene vil som regel alltid bli vesentlig mindre ved en privat gjennomføring i forhold til et offentlig skifte. Når man benytter advokat til å hjelpe til med oppgjør, vil advokatkostnadene gjøres til en del av oppgjøret slik at arvingene ikke trenger å legge ut noen penger selv.

Generelt kan man si at der arveovergangen er godt planlagt og satt opp i et tilsvarende godt testament, vil oppgjørs-prosessen bli vesentlig enklere og billigere enn ellers. Det er også et poeng å unngå tvister mellom arvingene, og det gjøres best med en grundig planlegging på forhånd. Forebygging vil alltid være bedre å bruke ressurser på enn brannslukking.

Jeg tilbyr mine klienter full service med hensyn til planlegging og gjennomføring av arveovergang. For mindre oppdrag som å sette opp enkle testamenter er kostnadene forholdsmessig små. Jeg kan også tilby fastpris for slike oppdrag - utarbeidelse av et enkelt og oversiktlig testamente vil eksempelvis koste fra 5 000 kr. Uansett er det fornuftig å bruke noen ressurser på å legge til rette for en ønsket arveovergang og for å unngå potensielle konflikter mellom arvingene. Jo større verdier i boet jo viktigere å planlegge grundig. I en konkret sak vil man kunne be om tilbud på bistand, både når det gjelder planleggingen av egen arv og når det gjelder gjennomføringen av arveoppgjøret.

Ting å tenke på

Før noen dør handler det stort sett om planlegging, man skal planlegge hvordan ens verdier skal over til neste generasjon. Det er flere måter å gjøre det på.

Man kan selvsagt basere seg på å gjøre alt selv. Isåfall må man ta utgangspunkt i arveloven, og sette seg inn i lovens bestemmelser. Disse er imidlertid ikke egnet til å gi full innsikt i området uten å supplere med rettsavgjørelser og litteratur på området. Hvis man ikke selv er jurist eller advokat, er det å anbefale at man engasjerer en advokat med kompetanse og erfaring med arv og arverett til å hjelpe seg.

Det som skal fordeles er både verdier og ting med affeksjonsverdi. Overraskende mye kjekling springer ut av diskusjoner om hvem som skal ha hvilke gjenstander selv om det ikke handler om de største verdiene. Her kan arvelateren gjøre mye på forhånd for å forebygge fremtidige krangler.

Etter et dødsfall er det flere ting som skjer. Arvingene har 60 dager på å sende inn skifteerklæring hvor de påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. En uke eller to etter det utsteder retten en skifteattest, som sendes arvingene og gir de rett til å disponere over avdødes formue. Når attesten er på plass kan arvingene begynne med boarbeidet selv, med mindre de ønsker bistand av en advokat. Det innebærer avslutning av bankkonti, salg av eiendom og verdipapirer, oppgjør av gjeld, inngåelse av avtaler, m.m.

Der hvor det er flere arvinger, vil det være praktisk å gi en av arvingene fullmakt til å gjennomføre oppgjøret. Hvis man ikke blir enige om det, kan man i stedet gi fullmakt til en advokat til gjennomføringen. Man kan også benyttet en advokat til deler av gjennomføringen hvis man har et ønske om å gjøre enkelte ting selv.

Overføring av eiendom

Det er som regel fast eiendom i boer som har en viss verdi, og det vanligste er at avdødes bolig blir solgt. Salg av bolig skjer best gjennom en dyktig eiendomsmegler, som det finnes mange av.

Ofte er det bestemt i testament hvem som skal overta en eiendom, slik at den skal skifte eier uten å legges ut i markedet. Undertegnede er registrert i Finanstilsynet med ansvarsrett til å omsette eiendom og tilsluttet reklamasjonsnemnda for eiendomsmeklingstjenester, og kan bistå med gjennomføring av eiendomsoverdragelser inklusive inneståelseserklæringer og pantestiftelser.

Hvis en av arvingene skal overta avdødes primærbolig eller fritidsbolig, skal markedsverdien føres inn i boregnskapet og legges til grunn for oppgjøret mellom arvingene. For andre eiendommer er det andre regler som gjelder, det såkalte skattemessige kontinuitetsprinsippet kommer til anvendelse. Det er mange potensielle feller å gå i med hensyn til eiendomsoverføring i slike tilfeller - skatt, dokumentavgift, arvefordeling kan nevnes som stikkord - og det anbefales å benytte en advokat med kompetanse og erfaring til slike ting.

Løsøre

Det kan være nyttig å få biler, båter og annet løsøre av verdi som finnes i boet taksert slik at man vet hvilke verdier det faktisk er snakk om. Alt for sjelden har avdøde gitt klare føringer med hensyn til hvem som skal arve hvilke ting, og hvis ikke arvingene blir enige om fordelingen kan hver enkelt av de kreve at hele eller deler av løsøre i boet blir solgt. De verdiene som blir tatt ut som arv fra innbo og løsøre av den enkelte arving skal tas med i arveberegningen.

Innbo og løsøre som ingen av arvingene ønsker å overta skal selges. Biler og båter kan selges privat eller gjennom forhandler. Løsøre som innbo med en omsetningsverdi kan selges privat, på auksjon eller til antikvitets- eller brukthandlere.

***

Jeg tilbyr bistand i alle ledd av arveprosessen, fra rådgivning og planlegging av arvegangen via utarbeidelse av testament til gjennomføring av skiftet på vegne av arvingene. Det er også mulig å gjøre disposisjoner i levende live, som å overføre verdier, både som enkeltstående handlinger og i tilknytning til planleggingen av arveovergangen og utarbeidelse av testament.

Ta kontakt gjennom nettsiden eller pr telefon for en samtale om hvilken bistand jeg kan yte i ditt tilfelle, hva som kan og bør gjøres for å realisere dine ønsker mht. arv og hva det vil koste å benytte mine tjenester.